Norsk forskning viser at fedmekirurgi kan gi bedre liv - Aleris Overvektsklinikk

Norsk forskning viser at fedmekirurgi kan gi bedre liv

Den første norske langtidsstudien på livskvalitet etter fedmekirurgi er nettopp ferdig — og resultatene viser at pasientene får et bedre liv etter operasjon.

– Dette er som forventet, og helt i tråd med våre erfaringer og vår forskning her på Aleris, sier overvektskirurg Hjörtur­ Gislason.

Forskningen er gode nyheter for en befolkning hvor et stadig større antall sliter med effekten av overvekt, og mer enn halvparten av befolkningen regnes som overvektige.

Alvorlig fedme fører nemlig ofte til redusert livskvalitet. I tillegg øker risikoen for alvorlige sykdommer, og i noen tilfeller også en tidlig død.

Forskningsresultatene stammer fra doktorgradsarbeidet til Anny Aasprang ved Universitetet i Bergen, og viser at fedmekirurgi er den eneste behandlingen som kan dokumentere varig vekttap hos pasienter med alvorlig fedme.

 

– Dette er en viktig doktorgradsavhandling. Anny Aasprang viser at overvektskirurgi bidrar til kraftig forbedring av livskvaliteten hos de fleste pasientene, og at denne forbedringen vedvarer, sier Gislason.

Pasienter med alvorlig overvekt lider av mange fedmerelaterte følgesykdommer, som diabetes type 2, høyt blodtrykk, forstyrret blodfett, depresjon, angst, søvnapné og slitasje i leddene.

– Pasientene i studien oppnår ønsket vekttap, noe som forbedrer psykisk og fysisk helse. Dette samsvarer med vår erfaring her på Aleris, hvor vi ser at de aller fleste av våre pasienter blir normalvektige, friskere og får et bedre liv etter overvektskirurgi, sier Gislason.

Hjörtur Gislason regnes som en av Europas mest fremstående gastrokirurger, og er medisinsk ansvarlig for all fedmekirurgi hos Aleris.

Gislason har drevet med overvektskirurgi siden 1993, og var sentral i utviklingen av metoden «gastric bypass». Han var blant de første i Europa som tok i bruk kikkehullsteknikk under slankeoperasjoner, og holder jevnlig kurs for det medisinske fagmiljøet.

Den norske langtidsstudien er gjort på svært overvektige pasienter som har gjennomgått en såkalt «bilopancreatic diversion with duodenal switch».

Ifølge Gislason er resultatene overførbare til andre typer fedmeoperasjoner, som for eksempel «Sleeve» og «Gastric Bypass».

– Vi ser den samme positive utviklingen, uavhengig av operasjonsmetode, både på kort og lang sikt. Studier som ser på andre typer overvektskirurgi, for eksempel gastric bypass og sleeve som er mer vanlig i dag, viser lignende resultater, sier Gislason.

Gastric bypass anses som «gullstandarden» innen fedmekirugi, ettersom den regnes som en mindre risikabel operasjonsmetode.

– Årsaken til at metoden som Aasprang refererer til ikke lenger utføres i like stor grad, er at den er forbundet med noe mer risiko for komplikasjoner og underernæringsproblemer enn mer moderne metoder som benyttes blant annet her på Aleris.

 

Et av hovedfunnene i avhandlingen til Anny Aasprang er at pasientene i gjennomsnitt hadde en stor og vedvarende forbedring av livskvalitet, selv ti år etter fedmeoperasjonen.

Selv om forbedringene var betydelige, hadde enkelte pasienter fremdeles ulike plager også ti år etter, og studien anbefaler derfor ytterligere undersøkelser og oppfølging av disse.

– Her er det viktig å ta pasientene på alvor og gi dem tett oppfølging, sier Gislason.

Han mener slankeoperasjon alltid bør kombineres med livsstilsendring.

– Vår erfaring er at de pasientene som får slik oppfølging gjør det bedre på sikt, og derfor har Aleris et oppfølgingsprogram som går over fem år, forklarer Gislason.

Oppfølgingsprogrammet inkluderer et tverrfaglig team bestående av leger, kliniske ernæringsfysiologer, fysioterapeut, sykepleiere og motivatorer med kompetanse innen atferdsendring.

Etter operasjonen deltar pasienten på et kurs som går over tre hele dager. Her møter andre pasienter som har blitt operert i samme tidsperiode.

– Vår erfaring er at pasientene opplever det som motiverende og lærerikt med erfaringsutveksling, sier Gislason.

Kursene holdes henholdsvis 3 måneder, 1 og 3 år etter operasjonen. I tillegg får pasientene individuelle kontroller minst to ganger i året, eller oftere ved behov.

– Oppfølging er viktig etter operasjonen, både for å hjelpe pasienten å jobbe med den nye livstilen, følge med på blodprøver og forhindre at det oppstår bivirkninger, sier Gislason.

På Aleris utføres slankeoperasjoner alltid med to erfarne gastrokirurger tilstede, sammen med et meget kompetent operasjonsteam. Erfaring og kompetanse er det viktigste for resultatet, og for at risiko for komplikasjoner skal være så lav som mulig.

– Sammenlignet med andre sykehus har Aleris svært lav forekomst av komplikasjoner. Dersom det likevel skulle oppstå, håndterer Aleris alle disse kostnadsfritt — uansett hvor lenge det er siden pasienten ble operert, forklarer Gislason.

« Tilbake til blogg